Nå blir det stille her…

Statistikken forteller meg at det er mellom 15 og 30 personer innom denne bloggen i døgnet. Noen ganger mer og andre ganger mindre. Uansett kan jeg kanskje få med noen av dere over på den nye bloggen jeg kommer til å bruke mer tid på fremover. Gjennom jobben min som rådgiver i pedagogisk bruk av IKT ved Høgskolen i Bodø kommer jeg til å bruke en ny blogg for å spre informasjon, nyheter osv.

Bloggen har denne adressen: http://iktblogg.wordpress.com

Ellers vil jeg gjerne høre fra dere på Twitter: http://www.twitter.com/tomhol

Historien om Lærende Nettverk

Denne artikkelen skulle egentlig vært publisert for lenge siden. Den ble bare liggende, så nå legger jeg den ut her i stedet for.

Artikkelen ligger også ute på Scribd som iPaper: http://www.scribd.com/doc/2869285/Historien-om-Lrende-Nettverk

Jeg ser en svakhet med WordPress nå og det er at de ikke gjør det mulig å embedde en del ting som krever javascript. Scribd er en av de mulighetene som ikke fungerer

Gjenbruk av digitale læringsressurser (i høyere utdanning)

For kort tid siden ble en rapport lagt ut på hjemmesiden til SANU (
“Samarbeidsgruppen for nettsteder i utdanningssektoren”): http://utdanning.no/sanu/deling_av_digitale_laeringsressurser_i_uh_sektoren

Rapporten er en caseanalyse av hvordan digitale læringsressurser deles innenfor høyere utdanning i dag. Det er en god rapport som bør leses.

I rapporten kan vi lese at innovasjonstilnærmingen må brukes for at delingskulturen skal bre om seg.

“Institusjonell støtte fra ledelsen på flere nivåer fremstår som en klar suksessfaktor i casene. Å lede innovative prosesser krever mer enn administrativ og faglig ledelse. Ut fra casenes vektlegging av behovet for ledelsesmessig støtte gjennom hele innovasjonsprosessen er innovasjonsledelse et relevant tema å ta tak i. Moderne innovasjonsteori vektlegger nettopp den sosiale dimensjonen ved innovasjoner. De fleste organisasjoner erfarer at atferd og holdninger må endres for å skape aksept for innovasjoner – både individuelt, organisatorisk og institusjonelt. Det krever også fokus på innovasjonsledelse på ulike nivåer“.

Dette er ikke noe nytt. Temaet har vært vektlagt som den viktigste faktor som påvirker bruk av IKT så langt tilbake som på slutten av 80-tallet (Davis). Det er merkelig at utdanningssystemet har hatt et så ensidig fokus på systemer og dingser og ikke fått opp øynene for den menneskelig faktor! Her burde det virkelig vært etablert et eget utviklings- eller forskningsprosjekt som kunne frembringe kunnskap om brukeraksept av IKT blant fagansatte innenfor høyere utdanning. Det hjelper svært lite med standardisering, vertikal interoprabilitet, opphavsrettslige avklaringer mm så lenge vi ikke jobber med ardferd og holdninger. Nå er det på tide at vi henter inn ekspertise på dette området. De som kan noe om innovasjons- og diffusjonsteorier holder som regel til på handelshøgskolene eller ute i næringslivet. Spørsmålet blir da om det er en tilstrekkelig åpen kultur for å lytte til blårussen?

PBwiki

Etter at wiki´ene ble mer utbredt prøvde jeg først den som ligger i Moodle. Den var (for et par år siden) helt grei. Ikke av de mest brukervennlige, men som alt annet i Moodle, så fungerer den!

Nå har jeg gått over på PBwiki siden det virker som at de fleste har valgt wikispaces. For å få litt tips og ideer om hva wiki kan brukes til og hvordan du gjør det har de laget en egen eksempelside med utdanning. Denne siden er igjen delt inn i på ulike nivå. Her er linken til høyere utdanning: http://educators.pbwiki.com/University+level+PBwikis

Effektiv bruk av læringsplattformer

På becta sin nettsiden refererer de til et seminar hvor man delte erfaringer om bruk av læringsplattformer. 50 skoler var representert og de var enige om visse ting.

Tre grunnleggende grep for å oppnå suksess:

• Involvering av skoleledelsen
• Vær bevisst på hva du vil med teknologien
• Gi dine ansatte tilstrekkelig opplæring og støtte

Nok en gang kommer det frem at prosessen må forankres i menneskene som skal anvende teknologien og ikke i teknologien selv.

http://collaboration.becta.org.uk/docs/DOC-1341

Twitterfox og noen andre add-ons til Firefox

Har du kommet deg på Twitter, er det en ting å gjøre. Installer Twitterfox som add-on til Firefox. På den måten kan du oppdatere deg raskere og enklere.

Sjekk mer her: http://www.naan.net/trac/wiki/TwitterFox

Noen andre tillegg som kan være nyttige:

• GoogleGears
• FEBE
• Furl Tools
  
• Showcase
• ScribeFire
• Foxmarks

Har du noen tips til add-ons du bruker til Firefox og som kan være nyttige for andre?

Fremtidens student i sosiale nettsamfunn?

Fremtidens student er aktiv i sosiale nettsamfunn. Hvordan vil de oppleve møtet med høyere utdanning? En del vil nok bli skuffet. I hvert fall om utviklingen ikke skyter fart. Det finnes selvsagt mange gode eksempler på dem som får det til, men om vi skal se på hvordan IKT utnyttes i bredden, blir bildet ganske annerledes. Her blir det interessant å se hva Norgesuniversitetet finner ut i deres planlagte Monitor av digital kompetanse i høyere utdanning.

Det er et stort behov for å gjøre et løft slik at de som i dag har som vane å logge seg på facebook, LinkedIn eller twitter ikke blir satt helt ut når de møter fronter og PowerPoint. Jeg er ganske spent på å se hvordan både fonter og it´s learning har tenkt å møte denne utfordringen. Her bør det komme noen spennende signaler ganske snart. Om det ikke tenkes i retning av mer web 2.0 verktøy vil LMS´ene være ganske uinteressante om få år. Den eneste grunnen til å beholde dem vil være av en begrenset administrativ art.

Som tidligere nevnt er ikke potensialet i teknologien utnyttet godt nok i dag. Nå som ITU melder at 3 av 4 ungdommer er aktive på nett via sosiale nettverk, bør vi i mye større grad gjøre som St meld 17 sier: “Skulen må ha ei velutvikla omverdorientering og analyse får å fange opp det betydelige potensialet for læring som ligg i dei teknologiar som raskt kjem i bruk hos barn og unge, til dømes gjennom såkalla web 2.0-teknologiar”

Hva tror du? Er vi godt nok forberedt? Og har vi det som trenges av både kompetanse og teknologi på lærestedene? Det ligger både muligheter og utfordringer og venter. Det gjelder å ha et balansert fokus fremover

Google docs offline med google gears

Her kommer det en ny og ganske genial sak fra Google, nemlig mulighet for å jobbe med dokumenter på docs.google.com offline. Se filmen:

(gutta bruker selvfølgelig Mac…)

Hvordan skulle jeg funnet fram uten noen andre som deler?

Denne filmen hadde jeg sannsynligvis ikke funnet, uten at en lærer hadde lagt ut linken i diskusjonen som etterfulgte artikkelen Mener elevene må klappe igjen PC-en

Nå har vi tjenester og teknologi som gir oss uante muligheter. Det gjelder å se muligheter!

Hvilket potensial ligger det i IKT i undervisningen?

Med pc´en på 80-tallet kom IKT for full fart inn i næringslivet. Mange bedrifter tok i bruk datamaskiner og etter hvert Internett for å øke sin organisatoriske ytelse (= forbedre tjenester og produkter, noe som ikke må sammenlignes med at man øker fortjenesten automatisk). Gjennom 90-tallet og nå etter år 2000 er det skolen som gjennomgår samme prosess.

Hvilken erfaring fikk man på 80-tallet? Kort oppsummert kunne man se at de som klarte å integrere IKT i arbeidsprosessene ved å endre arbeidsmåter var de som klarte å gå en økt organisatorisk ytelse. Man så positive effekter på tidsbesparing, forbedrede produkt og tjenester osv. De som ikke klarte å endre seg, hadde kun dyre skrivemaskiner.

Innføring av IKT i skolen (fra førskolen til høyere utdanning) har mange likhetstrekk med det som skjedde på 80-tallet. De som klarer å integrere IKT i læringsarbeidet, har en dyp pedagogisk debatt på skolen om hvordan alt fra hvordan skolens lokaler må endres, hvordan kompetanseheving skal foregå, hvilken rolle har læreren i en digital skole, hvilke pedagogiske metoder man skal bruke osv. Dette tar tid (kanskje 10-15 år) og man må ta små skritt hele veien. Dette er ikke enkelt og det kan oppleves som smertefullt for de involverte. Det krever prøving og feiling og vi må ha takhøyde for at noen mislykkes. De som ikke gjør dette skikkelig ender opp med kaos, dårlige investeringer og en dårligere skole. For hver krone som investeres i infrastruktur må det alltid settes av like mye til kompetanseheving. Hvor mange skoler setter av 50 000,- til kursing når de setter av 50 000,- til å kjøpe inn nye pc´er?

Les også hvordan Roger Larsen (Fronter) kommenterer dette på digi.no i dag:
http://www.digi.no/php/art.php?id=517955

Jeg håper virkelig at du som leser dette ikke er av den oppfatning at bærbare pc´er i skolen er genialt helt uten videre. Når man ikke en gang har tatt høyde for at man må legge opp til flere strømuttak, har man sannsynligvis glemt mange andre forhold også…

For å avslutte med spørsmålet som ligger i tittelen. Potensialet er stort. Vi har bare sett begynnelsen. Kritikerne er ofte de som vegrer seg mot endring og som ikke har satt seg skikkelig inn i saken! Pedagogisk bruk av IKT er et seriøst fagfelt som ikke må undervurderes der man ofte ser på teknologene som de med ekspertisen. Vi trenger flere med kompetanse innenfor både IKT og pedagogikk som kan hjelpe vanlige lærere og skoleledere med hvordan de kan utnytte IKT for elevens læring (og for å effektivisere administrative rutiner).